Ordliste > f > fornekte
har fornektet
Verb i perfektum partisipp.
Jeg har fornektet å være involvert.
Jeg har fornektet det.
Verb
Grunnform: fornekte
- fornekter (presens)
- fornektet (preteritum)
- fornektes (preteritum)
- har fornektet (perfektum)
- fornekte (infinitiv)
- fornektende (positiv)
- mer fornektende (komparativ)
- mest fornektende (superlativ)
- Fornekte er et verb som betyr å si at noe ikke er sant eller ikke er godtatt. Det kan også bety å avvise eller nektere noe.
Dette var det mest fornektende svaret jeg hadde hørt.
Han hadde en fornektende holdning til kritikken.
Hun ble mer fornektende etter hvert som samtalen gikk.
Jeg fornekter å ha gjort noe galt.
Jeg fornekter det.
Jeg fornektes adgang til arrangementet.
Jeg fornektet det.
Jeg har fornektet å være involvert.
Jeg har fornektet det.
Jeg prøver å fornekte det.
Jeg prøver å fornekte tanken.
